Litt av superbyen min.
Av en eller annen grunn valgte denne Shell-stasjonen å ha en rosa gorilla som kjennetegn.
Avskjedsselskap for argentiner-dude og meg.
Lokalkontakten min og japanmamma.
Aku-chan. Litt engelsklærer, litt skolebestefar, litt ansvarlig for utvekslingsstudenter og veldigveldig herlig ♥
Igår var den siste "vanlige" skoledagen til alle 3. klassingene og meg. Neste uke er det avsluttende tester mandag til onsdag, før alle har fri frem til slutten av februar når det er "graduation". Jeg har skole til og med 31. januar, men fordi jeg har så mange timer med 3. klassingene så kommer det til å merkes godt på mandag og tirsdag at det nærmer seg slutten. Etter å ha holdt en tale for hele skolen igår på scenen vi har i gymsalen, kom to av guttene i sportsklassen opp og ga meg en slags papp-plate hvor alle fra klassen hadde skrevet en liten hilsen om ting vi har gjort, eller et takk for tiden sammen, i tillegg til en litt overdrevet stor blomsterbukett som jeg måtte overlate til Aku-chan (egentlig Akuzawa-sensei) en liten stund, som også var ansvarlig for innkjøpet.
Etter å ha kommet hjem og sittet med japanmamma og funnet ut av hvem som var eier til hvilken hilsen på platen fra sportsklassen, i og med at de fleste hadde skrevet navnet i kun kanji og skapte litt problemer for å vite hvem som skrev hvilken av de litt kortere hilsenene, tenkte jeg litt på at nå er alt over. Ingen flere timer sammen. Nå har jeg lite tid igjen til prating med alle venner og kjente i 3.klasse, og det er ikke en spesielt god følelse. Skjønt jeg enda ikke har forstått at jeg skal så langt bort som til Norge, og leve der fra nå av.
Etter testene er over på tirsdag, i friminuttet etter 3. time, så har jeg litt tid før alle 3.klassingene skal ta buss eller sykle hjemover. 2. og 1. klasse har vanlig skoledag den dagen, derfor har jeg bedt meg fri i 4. time for å kunne prate litt mer enn de korte ti minuttene friminuttet varer.
♥ ♥ ♥
norsking, halvt hawaiianer(?) og halvt koreaner.
Bildene hvor aku-chan ikke fikk til kameraet mitt viste seg å bli noen av de koseligste.
Japanere og masker, altså.
♥ ♥ ♥
Jeg har passet på å skrive ned det meste som har skjedd i løpet av skoledagene helt fra starten av og frem til nå, og det er så fint å ha den notatboken.
Selv om man reiser tilbake til utvekslingslandet sitt og skolen man gikk på, og besøker tidligere lærere og vertsfamilien, så vil man aldri kunne gå tilbake til den hverdagen man hadde med vennene sine det året eller halvåret man var på utveksling.
Men selv om ikke jeg kan det, skal jeg tilbake ganske snart og lage nye og annerledes minner med japanerne mine.
