Meh.

9 dager til den egentlige avreisen. Ingenting er sikkert lenger, alt er kaos og uoversiktlig.
Alt som kan gjøres er å vente, vente og håpe på at alt blir bra.

Hvem bryr seg vel om at kofferten begynner å bli ferdigpakket? Ja, det er kipt å ha jobbet hardt for noe som kanskje ikke vil skje, men herregud - om avreisen avlyses er det fordi luften i Japan fylles med radioaktiv stråling.

Å sutre over et tapt utvekslingsår (selv om jeg vet jeg kommer til å gjøre det om det skjer), føles for teit.

AFS gir beskjed om hva som vil skje fremover i løpet av noen dager. Det er så tungt å ikke vite, dere aner ikke. 

Bare værsåsnill å fiks dette, Japan. 

さん週間ご ～ om tre uker

Ok, jeg skal ikke late som om jeg klarer å skrive kanjiene for "uker". Hurra for google translate.
Siden utvekslingsåret varer i litt under elleve måneder, og fordi jeg tar det som friår, kan jeg ta meg fri litt før avreise fordi jeg får tatt igjen skolegangen når jeg kommer tilbake. To skoledager til, og så har jeg fri i to uker.
Hej japansk-pugging, familiebesøk, prøvepakking, nervøsitet og venner <3

Det blir mini-avslutning med kake på skolen til fredag. Jeg allerede begynt å savne de jeg har rundt meg nesten hver dag, selv om jeg ikke har reist enda. "Maria, du drar snart, ikke dra!" hahaha. åh.
It's ok, lover å sende postkort.

Håper året lever opp til navnet på kofferten min. Den heter "epic", det er litt pus.

私はこうふんする！
er så spent.