Rugby-nyttår

Hurra for Gunmas tv-kanal, Gunma television, også kjent som "Gun-tele" lokalt. Japanere og forkortelser.

Rugby er så gøy å se på, hvorfor har vi ikke rugby i Norge? Ikke at det er den tryggeste sporten man kan drive med, får litt vondt av å se på. Det er også litt ekstra morsomt fordi jeg kjenner flesteparten på skolelaget.
Da vi var i Osaka for å se første kampen, mot et lag som hadde kjempet veldig hardt kun for å vinne fylkesfinalen (og grunnen til en veldig overlegen seier for laget til skolen min), snakket jeg mest med en jente i 3. klasse som var veldig engasjert i "teamet" vårt. Vi endte opp med å prate om skolelaget og lene oss på hverandre og le hver gang han litt vel store løp, rope navnet til de som mistet ballen med høy klagestemme, og så klart hyle litt når noen spurtet over halve banen og kom seg til mål, hihi. Kameraet la jeg igjen i bussen før vi gikk til kampen (jeg har blitt for surrete i det siste), så alt jeg har er bilder fra bussturen hjem.

Akira insisterte på å ikke bruke blitz, så nesten alle bildene så sånn ut, og de litt mer skarpe bildene velger 

jeg å holde for meg selv. Ikke tro vi alle ser ut som vi er blitt tullet med i photoshop til vanlig, altså.

Min skole er Meiwa Kennou (明和県央), spillerne på bildet er fra det andre laget, og kampen ble spilt igår.

Det var mer intenst enn den første kampen, så håper den seieren er et tegn på at de holder en stund til.

Etter å ha sett kamp nummer to på tv, og fordi det gikk veldig bra og det blir mer seriøst fremover, så bestemte jeg meg for å dra og se neste kamp likevel. Såeh ja, klokken elleve i kveld drar jeg til Osaka igjen, mest sannsynlig litt mer ensom enn forrige gang. De fleste er hjemme for å feire nyttår, men da jeg spurte vertsmor sa hun at jeg absolutt måtte dra (takk for det ♥). Det er ikke så mye jeg går glipp av, sa hun, og jeg er litt enig. Spiste tradisjonell soba-nudel middag idag, og imorgen vet jeg egentlig ikke om det er noe opplegg. Vi spiser egentlig bare soba fordi vertssøster insisterte på at de måtte lage det i år nå som jeg var her, så tradisjonelle er vi. 

Fra gammelt av har japanere spist soba på nyttårsaften for å få et langt liv. Lange (kempegode) nudler, langt liv. 

 Så mye bedre enn udon at jeg bare. åh. japanere, y u no like soba best.

Ulempen med mørkeblå skoleuniform er at det ser ut om jeg går på en britisk privatskole. Nei takk.

Kagami-mochi (speil-mochi). Hodet pleide å være et rundt speil i gamledager. Nyttårsmochi.

Håper norskingene mine koser seg masse med raketter og champagne og vennebesøk og alt sånt ♥ ♥ ♥

Japanerjul

 Takk for julekos og overvekt av melkesjokolade ♥ 

 Bestefar kom med en bok for å lære norsk med medfølgende CD, så onkel satt og hørte på den mens han prøvde å gjenta ordene. Var bedre enn jeg hadde ventet, men vi lå likevel utover sofaene og lo alle sammen.

 Det eneste ordet han klarte å huske var "skål", eller "skåååååååååååål", og det var han veldig fornøyd med. 

 Her rigges det opp til videosamtale med vertssøster Yukari, som er på utveksling i USA. 

 Hun hadde sendt en enorm pakke med nesten bare godteri, noe Shun var veldig glad for.

 Jeg bakte eplekake, tok den ut for tidlig, knakk den på midten og ble til slutt reddet av tante så den ble spiselig. 

 Dere aner ikke hvor fort norsk melkesjokoladen forsvinner. Den amerikanske var nesten ikke søt i forhold.

 Nesten alle japanere kjøper denne typen kaker i jula, det virker ikke som mange baker selv.

 Her er seiersbildet etter vi endelig klarte å stable hamburgertårnet uten å velte det, noe som tok en god stund.

 "There is no better gift than family" - sitat Yukari, og jeg er enig, jeg er så utrolig glad i japanerfamilien min.

 Dagens attraksjon, pepperkakehuset til kusine Yuuka (laget av kjeks, riktignok) 

 Shun sovnet rundt elleve, og klarte på en eller annen måte å komme seg fra sofaen til gulvet. 

 Onigiri-korststokk som vertsmor og jeg stablet i bunker etter hva som var godt, middels og helt uspiselig.

Det er visst en onigiri som heter yukari. 友香里、見て！ゆかりのおにぎりは美味しそう。

Bestefar tok av litt med julegodteriet i år, sa han, og Shun og jeg måtte si oss enige i det. 

Savnet etter norsk jul har ikke vært veldig stort, for jeg har bare trengt å tenke på dere der hjemme og hvordan julefeiringen er, så kjennes det ut som jeg var en liten tur hjemom og en del av det jeg også.
Tusen takk for mail, brev og gaver, alle sammen  ♥

I kveld reiser jeg til Osaka via skolen for å se på rugbylaget vårt spille i landsturneringen. Det er frivillig, og elever fra skolen, familie, lærere og også folk fra andre skoler er med på bussturen som tar rundt ni timer. Er veldig spent, og selv om alle regner med at laget vårt vinner åpningskampen imorgen og får fortsette videre, er det ganske slitsomt å reise frem og tilbake til Osaka mange ganger for å få med seg alt, så jeg skal bare se den første kampen deres. Sover nok på vei til, men jeg lurer litt på hvordan hjemreisen blir, fra midt på dagen til halv tolv om kvelden.

Her pakkes julen bort den 26. for å gjøre klar for nyttårsfeiring, men jeg håper alle dere i Norge har en fin romjul!

"Merii kurisushimasu"

Julehilsen fra スシロ (Sushiro), en sushi-kjederestaurant. kuri-sushi-masu. Annet enn reklamer er det ikke stor julestemning på tv, men det går bra. Jeg har sett "Tre nøtter til Askepott" litt for mange ganger uansett. 

 Klarte å spore opp adventskalendere på Kaldi Coffee Farm, en butikk med masse importerte matvarer.

22. desember, vintersolverv, kalles for 冬至 (Touji) i Japan. Da ble det fra gammelt av spist gresskar for å forbedre immunsystemet og unngå forkjølelse, og badet i yuzu, en hybrid av mandarin og noe annet, for å drive vekk onde ånder.  Vi delte opp yuzuene og hadde dem i en liten pose i stedet for å la hele fruktene flyte rundt i badekaret, som er mer tradisjonelt. Luktet sitrusfrukt av oss alle sammen dagen etter.

Gresskaret var tempura-gresskar, og det er så utrolig godt  ♥

 

Lady GaGa sang på julespesialen til programmet "Music Station" igår, og så veldig stor ut med enormt høye heler.

Vennene mine synger sangene hennes på karaoke, og det er så gøy å høre på.

 Dots og en pakke med den julesjokoladen som selges i Norge, som jeg egentlig ikke vet hvilket land kommer fra. Etter å ha fått en utrolig tung pakke hjemmefra, som jeg tipper inneholder mye godteri, tror jeg jeg må dele litt med japanerne mine, ellers får jeg ikke spist det opp før julen er over.

Det virker som mange utvekslingsstudenter synes det er litt tungt å være borte fra norsk jul, men jeg har det veldig fint her jeg sitter og ser på tv uten juleinnslag, etter å ha laget nyttårskort til japanerne mine. Her er ikke julekort så viktige, det er nyttårskortene som teller. Det fåes kjøpt programmer til pc'n hvor man designer og printer ut kortene, og det vertsmor kjøpte hadde selvfølgelig mange hundre varianter å velge i, så det tok en stund.
At julaften og romjula er dager som alle andre, og ikke noe stort, passer meg veldig fint i år (selv om jeg savner julebesøk av og hos familien, lukten av granbar, julekaker og julesanger).

Det lille som skjer av julefeiring i Japan er den 25., så imorgen kommer resten av familien på middag og kaker.

På formiddagen imorgen skal jeg åpne pakkene mine, og så vil jeg takke for fine brev og pengegaver også ♥

Once you have traveled, the voyage never ends, but is played out over and over again in the quietest chambers. The mind can never break off from the journey.

Er ikke så lett å skrive når man har en katt som konkurrerer med pc'n om plassen på fanget.  

For et par uker siden kom det utvekslingsstudenter fra Jenesys, et slags under-program til AFS, til Gunma, og det betydde et par skoledager fri for å reise litt rundt. For å være ærlig ville jeg helst vært på skolen, ihvertfall den dagen vi besøkte en fabrikk som laget syltede grønnsaker, såkalte tsukemono, som er tilbehør til forskjellig matretter. Det luktet ikke spesielt godt der, for å si det sånn. Den andre dagen var vi på et skisenter og i en onsen (varme kilder) landsby, hvor det også luktet litt rart. Å se snø igjen ga meg ikke akkurat hjemlengsel, det var så kjent at jeg ikke tenkte noe spesielt over det engang. Litt uvant kaldt, bare. Bortsett fra Nicholas fra Sveits og meg, hadde ingen av de andre sett mye til snø før, så de var utrolig glade og løp rundt og kastet seg i snøen og hadde snøballkrig. I kanskje fem minutter, riktignok, så ble det for kaldt og alle ville inn i varmen.

 Oss tre AFS-studenter. Pratet ikke så mye med de fra Jenesys, for de var som sagt opptatt med snøen.

Kusatsu, onsen-landsbyen, er ett av de peneste stedene jeg har vært.

Ett stk. utrolig koselig AFS-frivillig. Imed at alle var så opptatt av sightseeing ble det mest japansk på meg den dagen, og det passet meg veldig fint. Hun var i USA for noen år siden, og kjæresten i Portugal.

Nesten alle japanere er glade i udon, en slags type nudler. De fleste er enige når jeg forklarer at det er som tykk, overkokt pasta i konsistensen, men det er viss bare jeg som ikke liker overkokt pasta her.

Vi kom til sentrum av byen og så dette. åh.

Det startet her, og ble ledet til fossefallet.

Mange vasket føttene sine i et isolert basseng, men jeg hadde uheldigvis strømpebukser og shorts på da.

Gunma har mange byer som denne, og når jeg får muligheten til å reise tilbake skal jeg besøke alle sammen.

I forbindelse med Jenesys-studentene, som bare har et to-ukers opphold, var det en festival for dem i Tokyo. I år var femte og siste gang, for regjeringen kuttet ned på støtten, så det var et veldig stort opplegg. De inviterte alle AFS-studentene også, så jeg fikk mange klemmer og pratet norsk med en stemme som hørtes ut som den ikke kom fra min munn. Fordi det er veldig vanskelig å få lov å reise rundt som utvekslingsstudent, så tok lokalkontakten min med seg meg og den yngste datteren til Tokyo tidlig den dagen, så vi kunne gå rundt i Harajuku før festivalen startet. Skal tilbake i januar med vertsmor og noen venninner fra skolen, og gleder meg til å se enda mer av Tokyo. 

 På vei til berømte Meiji Jingu, et tempel i Harajuku. Plutselig en enorm skog midt i byen, haha.

 Det er et veldig populært sted å gifte seg, og fordi det var lørdag formiddag var det ganske travelt.

Dette er en av to seremonier vi så på de 20 minuttene vi var der. 

 Lokalkontakten min er gymlærer på en barneskole og snakker veldig "ok, la oss gå. ja, ok, kom igjen!" ♥

 Bryllupsseremoni nr. 2

 萌子 (Moeko), som prater non-stop og alltid er full av energi  ♥ 

Hun har blitt veldig påvirket av at begge søstrene hennes var utvekslingsstudenter i USA, er minst like flink i engelsk som norske ungdomsskoleelever,  og prøver nå å velge hvilket land hun skal reise på utveksling til.

Etter dette ble det purikura og lunsj og masse vandring. Og festival, hvor jeg lot kameraet ligge i garderoben og ikke tok noen bilder. Det kom to hundre japanske videregående-elever til festivalen også, fra katastrofeområdene etter tsunamien i våres. Noen av dem var utrolig utadvente, noe som førte til at jeg har et par nye mail-adresser og kontaktkort med purikura som profilbilde ♥

Da jeg satt på shinkansen hjem la jeg merke til at det tok over en halvtime før jeg kunne se annet enn boligblokker og leiligheter, og det var rart å gå kjøre rundt i Takasaki dagen etter, hvor det nesten ikke finnes høye bygg.