Meh.

9 dager til den egentlige avreisen. Ingenting er sikkert lenger, alt er kaos og uoversiktlig.
Alt som kan gjøres er å vente, vente og håpe på at alt blir bra.

Hvem bryr seg vel om at kofferten begynner å bli ferdigpakket? Ja, det er kipt å ha jobbet hardt for noe som kanskje ikke vil skje, men herregud - om avreisen avlyses er det fordi luften i Japan fylles med radioaktiv stråling.

Å sutre over et tapt utvekslingsår (selv om jeg vet jeg kommer til å gjøre det om det skjer), føles for teit.

AFS gir beskjed om hva som vil skje fremover i løpet av noen dager. Det er så tungt å ikke vite, dere aner ikke. 

Bare værsåsnill å fiks dette, Japan. 

さん週間ご ～ om tre uker

Ok, jeg skal ikke late som om jeg klarer å skrive kanjiene for "uker". Hurra for google translate.
Siden utvekslingsåret varer i litt under elleve måneder, og fordi jeg tar det som friår, kan jeg ta meg fri litt før avreise fordi jeg får tatt igjen skolegangen når jeg kommer tilbake. To skoledager til, og så har jeg fri i to uker.
Hej japansk-pugging, familiebesøk, prøvepakking, nervøsitet og venner <3

Det blir mini-avslutning med kake på skolen til fredag. Jeg allerede begynt å savne de jeg har rundt meg nesten hver dag, selv om jeg ikke har reist enda. "Maria, du drar snart, ikke dra!" hahaha. åh.
It's ok, lover å sende postkort.

Håper året lever opp til navnet på kofferten min. Den heter "epic", det er litt pus.

私はこうふんする！
er så spent.

åhåhåh, vertsfamilie!

åhåhåh. åh.

Hvordan skal man reagere når man åpner mailen sin og leser "AFS - Informasjon om vertsfamilie"? Jeg aner ikke, derfor endte opp med å stirre forvirret på mailen i en evighet før jeg åpnet den. Det fulgte med to dokumenter, i tillegg til en gratulasjons-tekst fra AFS. Jeg har fått vertsfamilien min, åh, er superglad!

De er så unge. Vertsfaren min er 32, og jobber som lege på en eller annen klinikk. Vertsmor er bare 29, og er husmor. De har to unger; en jente på 5 og en gutt på 2. Og en hund, en liten welsh corgi. Familiebildet var tatt med webcam, og alle sammen trykket ansiktene sine oppi kameraet, haha. Vertsbroren min stikker hodet opp i det ene hjørnet så bare øynene og toppen av hodet synes. Søthetsoverdose, kan nesten ikke vente med å treffe dem!

De har aldri vært vertsfamilie før, så det blir litt spennende å se hvordan alt blir, med tanke på at de aldri har hatt en tenåring boende hos seg. Er litt nervøs, de er ikke gamle nok til å kunne være foreldrene mine engang.
Krysser fingrene for at de kan nok engelsk til å forstå mailen jeg skriver på med spørsmål om hva jeg burde ha med og sånt. Hjelp.

Byen min heter Takasaki, og ligger 1 1/2 time unna Tokyo. Er litt usikker på avstanden fra huset til skolen, men jeg håper jeg kan sykle eller gå dit, så jeg slipper å rote meg bort på toget eller bussen og komme for sent første skoledag.

Skoleuniformen til Meiwa Kenou High School, der jeg skal gå. tihi. 

Send meg til Japan nå, plz.

Fastslått, endelig.

Jeg har fått stipender! Åh, det er så deilig, alt som hindret utvekslingen er overvunnet.

Det er ikke lenger usikkerhet i svaret mitt når folk spør om Japan. Jeg skal ikke bare kanskje reise, jeg skal reise. 

Har jeg forresten fortalt at Japan er et ekstremt populært land når det gjelder utveksling fra Norge via AFS?

Jeg søkte i mars, og fikk såvidt plass. 

Dere aner ikke hvor heldig jeg er, selv jeg aner ikke hvor heldig jeg er. Det har så smått begynt å gå opp for meg, men det vil ta tid før jeg helt forstår hvordan alt dette er mulig. Alt er så virkelighetsfjernt. 

Hei, 22. mars 2011 reiser jeg til Japan.