Hanabi og ryuugakusei

Hanabi (fyrverkeri) er veldig populært om sommeren i Japan, og det er mange "festivaler" hvor hele byer samler seg på ett sted og ser på timelange fyrverkeri-show. Vi hadde reservert plasser, og da vi skulle sette oss ned kom det noen og ga oss øl, is-te og et tonn med peanøtter med forskjellige smaker.
Søndag er tradisjonell restaurant-dag for vertsfamilien, og fordi det var hanabi i tillegg dro vi til en litt eksklusiv restaurant med personlig kokk som forberedte maten foran oss. Han var ganske ung, hadde en veldig awkward latter og ble litt nervøs da Okaasan prøvde å prate med han om mer enn et par matinstrukser. Han lagde god mat ♥

 Bak den brua var det et par tusen mennesker til, og da vi skulle hjem måtte vi stå i kø en 20min tid. 

Nå har jeg vært japansk skoleelev i tre dager, og det er utrolig fint. Alle løper rundt, og spisefri tar det helt av. Lærerne stopper opp i gangene og begynner å kile forbipasserende elever, og under matteprøven idag sto læreren og pratet med elevene og hintet så mye at han løste oppgavene for dem. Jeg hadde aldri gjettet at skolen min er en ettertraktet privatskole. Nesten ingen elever bruker uniformen riktig og ihvertfall fem-seks sover i hver time. Også er jeg litt senter of attention nå, og selv om det ikke er like ekstremt som første skoledag så hører jeg fortsatt "kawaii!" (søt) bli hvisket om meg (eller ropt opp i ansiktet mitt) når jeg går i gangene.
Mattelæreren, Honda-sensei, er min homeroom teacher og fantastisk søt og energisk. Han synes det er veldig synd at ikke Norge har like "exciting" matte som i Japan, og han prøver å forklare meg likningene på engelsk-japansk hver time. Igår delte han ut et ark med norske gloser til klassen, og han synes bildet av meg med blått hår i AFS-søknaden (som de fortalte de nektet å sende til Japan, men som de tydeligvis har gjort likevel) var veldig kult. Men så klart, det er "notto good" på skolen.

Hvis jeg legger meg rundt halv ni, som pleier å være det tidspunktet jeg nesten kollapser nå som skolen har startet, så våkner jeg rundt fire-tiden, og derfor går kveldene hos vertsfamilien med til tv-titting og kikking i post-order kataloger for mat og klær. Litt mini-USA innimellom, synes jeg, men det er nok bare fordi Norge har alt for få innbyggere til å ha postordre på mat og fordi jeg innbiller meg at det kun er USA som har  sånne "latskap" ting.

Tyfonen har ankommet Takasaki, og regnet kjennes ut som hagl, så idag er det "kjør-Maria-til-toget" dag ♥

Hunden vår heter Ein, som i tallet en på tysk. Han løper ned lillebror, så han bor for det meste i en liten grind eller ute. Jeg kjøpte en tyggeleke, og selv om han har tisset på den et par ganger virker det som den falt i smak.
Den første kanji'en i navnet til lillesøs kan leses som en type mørkeblå, som er vertsforeldrene mine sin yndlingsfarge. Vertsfar har forresten bare én ferieuke i året. Tror ikke jeg vil jobbe i Japan.

Imorgen er det hanabi (fyrverkeri), og jeg fikk velge ut en yukata som familien kjøpte til meg. Vet ikke helt om jeg klarer å spise på restaurant iført yukata, for de har så lange ermer. Når dere får se bilder skjønner dere.

Halve rommet mitt er fult av leker, men jeg har verdens mykeste pute og en japanmobil fra softbank uten stavekontroll, så jeg overlever. Knaggen med sauen på er ikke en knagg, det er en lysbryter. Hele huset har dem, og jeg skulle gjerne byttet ut de hvite plastikkbrikkene hjemme med slike.
Etter en langlanglang samtale med lillesøs (som for det meste gikk ut på at hun ristet på hodet og sa "nei" mens vertsmor sa "jo, kom igjen") så fikk jeg en kladdebok til å øve tegnskriving i, og alt var fint etter et par minutter.

Søte japanere åh.

japanjapanjapan

Alt er så fint, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Orienteringen var super, og alle de frivillige var så søte og koselige. Lederne for min "group three" var Panama-san (aka Kentaro som var på utveksling i Panama), Naoko som snakker flytende amerikansk og China-chan (Chinatsu) som var veldig opptatt av at vi må "achieve our goals" mens vi er her ♥ De lærte oss en dans som heter "Soran-bushi", som de danset for oss på velkomstmiddagen. Den handler om å fange fisk, og de danser den på skolefestivaler. Føler meg litt japansk allerede, hahaha.

På togturen bort til familien smilte jeg hele veien, og jeg har ikke vært nervøs for noen ting enda. (Bortsett fra det at jeg må holde en tale om meg selv på japansk i 1-2min første skoledag, som er til mandag .......)
Okaasan (vertsmor) skal hjelpe meg å skrive den, for alle de forskjellige høflighetsformene er ganske forvirrende. Til nå har jeg bare pratet med vertsfamilien min, og derfor lærer jeg de verbendingene som er beregnet på familie og nære venner. Japansken min kunne vært mye bedre, og vertssøster Rui på fem år har derfor gjort det til sin oppgave å lære meg å skrive tegnene i riktig såkalt "stroke order". Jeg lærer henne å si alfabetet på engelsk, hun viser meg hva som er riktig og tegner litt hjerter og blomster i boka mi. En fin ordning.

I går var jeg innom vertsskolen min, og fordi jeg er et halvt år forsinket så var alle lærerne i ekstase og rektor kom innom selv om han hadde ferie. Alt jeg klarte å få frem på japansk var en veldigveldig høflig hilsen og et par "åja, ja jeg skjønner", men de var kjempeimponert. Det samme skjedde da vi gikk rundt og hilste på folk i nabolaget mitt, som forresten er fullt av småbarn og hunder og gamle damer på sykler.

Mat og drikke i Japan er utrolig billig, noe som bekymrer meg litt, hahaha. Skoleuniformen min blir skreddersydd, så om jeg legger på meg for mye får jeg et problem .... De målte meg da jeg var innom skolen, og det tar ti dager å sy den så den første skoleuka må jeg gå i "vanlige" klær. Som om det å være utvekslingsstudent MED skoleuniform ikke fikk meg til å skille meg ut fra før av, heh. På en annen side så er det litt fint å være meg selv i mine egne klær helt i starten, så jeg er glad uniformen ikke er ferdig enda.

Forresten så lager vi iskaffe ved å legge isbiter i varm latte og la den bli kjølt ned mens vi drikker, og jeg har ikke drukket vann siden orienteringen, vi drikker kun iste!

Ohai

Japanland, åh. Det er ikke så lenge igjen til avreise nå :3
Selv om det har vært mye usikkerhet med utvekslingsåret så har det vært fint å være hjemme denne sommeren.
Reisesyk eller nervøs? Idunno. Tror ikke jeg skjønner at jeg skal reise bort før jeg møter opp på flyplassen og får tildelt billetten og visumet. Eller mye senere... uansett hva så blir det fint å reise Gardermoen - London - Hongkong - Tokyo med japangjengen.

Hvordan skal jeg klare en blanding av supersommer og regn? hjelp. Ikke at jeg misunner dere vinteren.


Jeg reiser til Japan på torsdag morgen og er i Tokyo på fredagen. tihi.