Hanabi og ryuugakusei

Hanabi (fyrverkeri) er veldig populært om sommeren i Japan, og det er mange "festivaler" hvor hele byer samler seg på ett sted og ser på timelange fyrverkeri-show. Vi hadde reservert plasser, og da vi skulle sette oss ned kom det noen og ga oss øl, is-te og et tonn med peanøtter med forskjellige smaker.
Søndag er tradisjonell restaurant-dag for vertsfamilien, og fordi det var hanabi i tillegg dro vi til en litt eksklusiv restaurant med personlig kokk som forberedte maten foran oss. Han var ganske ung, hadde en veldig awkward latter og ble litt nervøs da Okaasan prøvde å prate med han om mer enn et par matinstrukser. Han lagde god mat ♥

 Bak den brua var det et par tusen mennesker til, og da vi skulle hjem måtte vi stå i kø en 20min tid. 

Nå har jeg vært japansk skoleelev i tre dager, og det er utrolig fint. Alle løper rundt, og spisefri tar det helt av. Lærerne stopper opp i gangene og begynner å kile forbipasserende elever, og under matteprøven idag sto læreren og pratet med elevene og hintet så mye at han løste oppgavene for dem. Jeg hadde aldri gjettet at skolen min er en ettertraktet privatskole. Nesten ingen elever bruker uniformen riktig og ihvertfall fem-seks sover i hver time. Også er jeg litt senter of attention nå, og selv om det ikke er like ekstremt som første skoledag så hører jeg fortsatt "kawaii!" (søt) bli hvisket om meg (eller ropt opp i ansiktet mitt) når jeg går i gangene.
Mattelæreren, Honda-sensei, er min homeroom teacher og fantastisk søt og energisk. Han synes det er veldig synd at ikke Norge har like "exciting" matte som i Japan, og han prøver å forklare meg likningene på engelsk-japansk hver time. Igår delte han ut et ark med norske gloser til klassen, og han synes bildet av meg med blått hår i AFS-søknaden (som de fortalte de nektet å sende til Japan, men som de tydeligvis har gjort likevel) var veldig kult. Men så klart, det er "notto good" på skolen.

Hvis jeg legger meg rundt halv ni, som pleier å være det tidspunktet jeg nesten kollapser nå som skolen har startet, så våkner jeg rundt fire-tiden, og derfor går kveldene hos vertsfamilien med til tv-titting og kikking i post-order kataloger for mat og klær. Litt mini-USA innimellom, synes jeg, men det er nok bare fordi Norge har alt for få innbyggere til å ha postordre på mat og fordi jeg innbiller meg at det kun er USA som har  sånne "latskap" ting.

Tyfonen har ankommet Takasaki, og regnet kjennes ut som hagl, så idag er det "kjør-Maria-til-toget" dag ♥