litt tradisjonelt.

Helligdagen (fredag) jeg var hos lokalkontakten min var en buddhistisk merkedag, og for japanere som er litt religiøse er det tradisjon å spise noe som er en slags halvferdig mocchi med anko på utsiden istedenfor inni. Iijima-familien (Iijima er etternavnet til lokalkontakten min) brydde seg ikke mye, men for å være snille mot  bestemoren dro vi en tur innom og var litt buddhister. Hunserverte oss et helt måltid selv om vi forklarte at vi nettopp hadde spist lunsj, snakket i ett sett og er visst en ganske sta og irriterende dame ifølge Iijima-san. 

Mye i huset var veldig kostbart, denne figuren er skjært ut fra et tre uten at noen deler var tatt fra hverandre.

Dette er en del av en trestamme, og den var utrolig stor. Sikkert en og en halv meter i diameter, og ikke billig.

 Kommer til å savne anko og mocchi og alt lignende når jeg drar hjem, men det er (heldigvis) lett å lage. 

AFS har bedt oss lage en plakat på et ark de ga oss (som nesten ikke tåler noen ting og er ekstremt stort) om hva vi liker med Japan, eller noe om hjemlandet vårt eller egentlig hva som helst. Vet ikke helt hva de er ute etter, men så langt virker det som om det meste er greit. Velkomsttalen jeg holdt for et par uker siden skulle egentlig vare åtte minutter, men min var på fire og gutten fra Sveits brukte under ett. Ingen sa noe og var egentlig imponert bare fordi vi sa "konnichiwa" og ikke "hello". Tror ikke det er noe å bekymre seg over, med andre ord.

(Hei Oda :3 Jeg hadde ikke studert mye japansk før jeg kom hit, bare plukket opp litt ting her og der og lært meg kana. Om du skal være i Japan et helt (utvekslings)år trenger du ikke stress-pugge før du drar, bare lær deg litt ting innimellom når du har lyst :3 Det er fint å kunne lese kana og kunne litt enkle fraser i starten, men ikke bekymre deg om ikke du kan mye. Noen av utvekslingsstudentene jeg møtte i Tokyo kunne nesten ingenting, noen kunne ganske mye, men flesteparten hadde nok bare basic kunnskaper og ikke så mye mer. Som sagt, lær det du har lyst til å lære når du vil, resten klarer du fint i Japan.) 


Følg min blogg med bloglovin

Har så mye å skrive om, men er helt elendig til å notere det ned. Når jeg først sitter her har jeg ingenting å legge til bildene. Det skjer noe nytt nesten hver dag, mange fine ting og noen litt mindre fine. Noterer mye i biologiboka, så mye at jeg har gitt opp å bruke den til biologinotater (noe jeg ikke klarer å skrive uansett) og heller gjort det til en slags notatbok til alt mulig. (nå innså jeg at alle bildene mine er på kameraet og at jeg må overføre dem til pc'n, åh.)

vinteruniformskjørt.

Crêpes er litt som norske pannekaker. Lurte på om de ville bruke en ekkel spraybokskrem, men neida ♥

      Fra mine to første timer med moderne japansk. Veldig slitsomt i lengden, for de fleste lærerne skriver helt uleselige kanjier, så med mindre det står i læreboka i tillegg må jeg nøye meg med å kopiere ned masse
kruseduller og gjette hvor strekene skal være. Har sluttet å slite ut øynene mine med det nå, for det meste.

Denne delen er ikke engang oversatt til japansk, noe jeg synes er helt supert.

Idag er det en slags helligdag (husker ikke hvilken), og okaasan tok med seg ungene på familiebesøk, så jeg var hos lokalkontakten min og familien hennes. Hele stuen var full av barnebøker, selv om de tre døtrene er tenåringer og eldre. Den eldste datteren studerer i Chicago, men er i Japan og leter etter jobb for tiden, så vi snakket masse engelsk sammen, dro rundt og spiste mat og pratet japansk med resten av familien. Det var så mye latter og litt rotete og veldigveldig fint. De bor en halvtimes tid unna i gå-avstand, og jeg har lovet dem å lage omelett og salat og blåbærpai en dag  ♥

Mandag var det også en slags helligdag og skolefri, og på onsdag sluttet jeg tidlig og var hjemme kl. 3 fordi det plutselig kom en tyfon. Alle var kjempeglade og danset rundt i gangene, og jeg fikk tilogmed en klem i all ekstasen, hahaha. Brukte mine ekstra timer den dagen til å spise peanøtter og drikke te mens jeg sendte meldinger. 
Fint med sånne gjennomsiktige kopper, så kan jeg skrive samtidig som jeg drikker. 

matmatmat

 Kirsebærblomstlommetørkle og kort fra en jente som ville reise på utveksling når hun blir gammel nok ♥

 AFS ville hjelpe til å gjøre utvekslingsstudentene til "Another Fat Student" og delte ut snacks og godteri

 Ichigo daifuku som spises om sommeren (kommer til å savne dem i vinter)

Litt bilder fra forrige helgs AFS-møte, en av dagene ihvertfall. Det er litt vanskelig å planlegge noe med folk fra skolen når AFS har "get together" hver helg i hele oktober også, men kanskje jeg møter noen nye venner der. Håper det, det er ikke så mye som skjer så det hadde vært fint å få litt ut av det (annet enn å spise)

En ting jeg har lagt merke til her er hvor høyt japanere elsker franske bakevarer. Kaker og "softo creamu" og alle de franskinspirerte typene pan (det japanere bruker som fellesbetegnelse på loff, boller og andre hvite kakebrød). Noe av det jeg har spist har vært helt ok, men av og til er ikke bakevarene ordentlig stekt. Sjokoladesnurringsen jeg delte med en klassevenninne her om dagen hadde deig i midten, og jeg synes det er litt rart at det bare er jeg som legger merke til det. Første skoleuken fikk vi pan fylt med eplesyltetøy og smeltet ost (rar kombinasjon) og skorpen ytterst var størkna deig. Ble ikke så mett av lunsjen den dagen, for å si det sånn, og det lille jeg spiste ga meg mageknipe.


Jeg har også funnet de koalakjeksene de selger i Norge ( og som dere er så glad i, Helene og Petter), men her har de en type med puddingfyll ♥ Det er noe mat og drikke her jeg har sett og spist før, men mesteparten er nytt og beskrevet med kanji og litt annet. Som oftest vet jeg ikke hva slags fyll forskjellige pan har før jeg har spist dem, med mindre det står "mepuru" for maple syrup i katakana. Det har jeg i det minste fått med meg, haha.

 

Fine ting 

☆ ansiktsuttrykkene til elever når jeg svarer deres "good morning" med en japansk hilsen ☆ å dele godteriet mitt med klassen (alle gir fra seg litt av det har med) ☆ japansk mocchi og ichigo daifuku og dango og all tradisjonell snacks ☆ volleyball med jentene i klassen i gymtimene ☆ å finne Harry Potter-serien i bokhyllen hjemme, og å se at alle kapitlene har de originale navnene skrevet under de japanske ☆ når elever jeg ikke kjenner vinker og smiler til meg i gangene ☆ når det ringer ut til lunsj ☆ da engelsklæreren min så at jeg hadde farget etterveksten og kommentaren var: "jeg vil veldig gjerne ha grønt hår en liten stund, men da får jeg ikke jobbe her mer" (hun har også gitt meg en kanji-bok for førsteklasse som datteren ikke bruker og ber meg øve masse i engelsktimene hennes) ☆ å hvile hodet på pulten i mattetimen og høre på læreren ramse opp likninger på japansk ☆ når jeg har øvd kyudo så lenge at jeg ikke kan bøye fingrene og knærne ☆ samtalene om dramaserier med jentene i klassen ☆ skolematen (som tydeligvis bare jeg liker) ☆ at musikkboken min har engelske sanger og fransk opera og ting jeg faktisk kan og skjønner ☆ de få dagene luften ikke har vært klam ☆ klassen min ☆ 

Igår gikk jeg bort til den gutten som skulle representere klassen min i engelsk speech contest og ramset opp en lang setning på japansk og ønsket han lykke til. Jeg var ganske fornøyd med meg selv, men responsen hans var et trist blikk som unngikk øynene mine. Det viste seg at han hadde mistet stemmen og ikke kunne delta. Så flink. 

Alt ordnet seg heldigvis, for en annen gutt tok over og idag kom han videre til finalen. Det er både gøy, komisk og trist å høre på elevene lese engelske taler hentet fra lærebøkene. Måten de prater på, hvor de tar pauser og hvordan jeg merket at enkelte ikke aner hva de leser. Omtrent sånn jeg ville gjort om jeg skulle pugge en tekst på fransk (men engelskuttalen til enkelte er så dårlig at jeg ikke skjønner at de prater engelsk engang) 

Håper dere nyter å kunne sove uavbrutt om morgenen i Norge, for her blir det lyst rundt fem. 

Det er litt rart at det blir mørkt alt ved syv-tiden når solen står opp så tidlig. 

Meiwa Kenou High School

Ett stk. farlig skolevei (hvor ikke en eneste bil følger fartsgrensa), en haug med trapper, fine hus og litt mindre fine hus, sveler fylt med sirup (nam) til kun 7kr, og så klart togstasjonen hvor jeg og en annen dame tidlig i 30-årene venter på toget sammen hver dag, og hun alltid kommer rett før mens jeg alltid venter i ti minutter.

Og skolen. Den er akkurat som alle skoler i alle skoledramaer jeg noen sinne har sett, med gamle bygninger (etter min mening unødvendig store), ekstraklasser etter skoletid for de som vil inn på offentlig universitet (mye billigere enn private, og derfor er det utrolig stort å komme inn på de offentlige), kantine som deles på litt forskjellig klasser hver uke, gymsal og svømmebasseng og rugby- fotball- og baseballbane og alt mulig. Og vending machines og kyudo (japansk bueskyting) klubben, som har blitt det stedet mine svake armer skal lide disse fem japanmånedene.


Fikk ikke helt trykt skolen inn i kameralinsa.                                                                                alt. for. stor.

Naboene lufter hundene halv seks om morgenen, hurra. Får takke dem for å gjøre meg litt med japaner, for jeg klarte å sovne i en av mattetimene idag. Det gikk helt fint, å sove i timen er nemlig en del av elevfellesskapet.