Karaoke

I Japan er det karaoke nesten over alt, og det er ikke så dyrt om man er mange. Etter å ha tilbragt et par timer syngende i et lite rom med Niko fra Sveits og Natsumi som var i Sverige ifjor, var vi enige om at playstationspillet "singstar" er hakket bedre. Vi fant frem til spillsenteret med karaoke, valgte hva slags høyttaler vi ville ha, fikk et glass hver til gratis påfyll av varm og kald drikke, tok med oss et par tamburiner og fant rom nr. 2 som var vårt helt til vi gikk lei. 

Det er en liten separat touch-skjerm hvor man kan søke opp sanger og artister, bla i topp 100 eller se hva forrige person i rommet sang til. Det var utrolig mange sanger, både japanske og engelske, og sånn sett var det veldig bra. Da vi endelig hadde funnet noe å synge, ble det verre. Nesten alle de japanske sangene var tekstet med kanji uten furigana, noe som er forståelig fordi det stort sett er japanere som synger dem, men det var likevel litt trist. Teksten ble farget oransje etter hvilke ord du skulle synge, men den var enten alt for rask eller alt for treg, så om ikke man kunne hele sangen utenat var det umulig å henge med. I stedet for musikkvideoene til sangene var det for det meste tilfeldige videoer av alt fra fisker til kirker og togstasjoner i bakgrunnen. Savnet også å ha stemmen til originalsangerne som hjelpemiddel, og ikke synge helt alene, noe som var veldig vanskelig når de andre hjelpemidlene var passe ubrukelige. Heldigvis sang Natsumi så fint at jeg klarte meg gjennom et par japanske sanger sammen med henne som jeg nesten kunne fra før av, og vi klarte å finne litt engelsk å synge også.

Før jeg drar på karaoke igjen så skal jeg lære meg de sangene jeg vil synge på forhånd, hahaha.

 Sangene til den ekstremt populære jentegruppa AKB48 hadde i det minste furigana, så det var det vi sang. 

Her slår Natsumi på discokula og forteller at de alltid sang "disco pogo" på singstar i Sverige. 

(furigana er mini-hiragana skrevet over kanji for å vise hvordan man uttaler dem, som på bildet over)

Dette innlegget ble litt ødelagt da jeg fant ut at minnebrikka til digitalkameraet ikke vil reagere med pc'n.
Tok ikke med mellomleddet heller, og har masse bilder av skolelunsjen. Skal få tak i dem på en eller annen måte.

Er ikke så kult å bruke uniformsløyfa på skolen, men jeg synes den er alt for søt til å legges helt bort.

  Natsumi er litt svensk og spiser heller subway enn nudler. (det var alt for varmt for nudler uansett)

Til lørdag er det velkomstfest for en utvekslingsstudent fra New Zealand, som kun skal være her i tre uker. Etter det er jeg invitert på overnatting hos Natsumi, og håper å bytte ut engelsken til fordel for norsk-svensk og japansk. Lillebroren hennes går året under meg på samme skole, men det er litt for mange elever til at jeg har klart å lete etter han, uansett vet jeg hverken navnet eller klassen hans.
Gleder meg til å være hjemme hos noen og ikke bare møtes på et kjøpesenter, har begynt å merke hvor fint det er å slutte tidlig på skolen i Norge og ha tid til venner i hverdagene også. Tror heller ikke overnatting er så vanlig her.