Finally, I know now what it takes, it takes money and airplanes

Nå har temperaturen begynt å synke mot norsk høst, og jeg savner skjerfet mitt og muligheten til å ta på meg genser, cardigan og kåpe før jeg går til skolen. Lurer på hvordan alle skal overleve vinteren når de ikke klarer å kle seg ordentlig alt i oktober. Jeg er så godt som den eneste som har startet å gå i strømpebukse i stedet for knestrømper, og skjønner hvorfor alle går rundt meg og hoster. Selv jeg, som går med alt jeg kan finne til å trykke under uniformblusen, ble syk denne uken.

 Hei krølltang til 75kr, værsåsnill å funke, helst uten å drepe håret mitt. 

Takk, Birgitte ♥ Håper det ikke gjør noe at jeg sitter her uten strikketøy og hører på spillelisten din. 

 Lurer på hvordan jentene i klassen reagerer når de finner ut at skjørtet jeg skal bruke som dansekostyme,
og som egentlig skal rekke oss alle til knærne, er litt for kort for meg. 

 Det å se ekspeditøren slå inn varene og det står 105yen på alt er fint. (den ekstra 5'ern er pga. skatt) 

 Lesestoff (men så ser jeg egentlig bare på film og drikker kaffe istedenfor da)

Er godt forberedt til både høst og vinter. 

I løpet av den tiden jeg har vært her har jeg møtt noen mennesker som enten tror jeg er nærmest tilbakestående fordi jeg ikke snakker japansk, eller at jeg forstår absolutt alt bare de gir meg det skrevet i hiragana, katakana eller romansk alfabet fordi jeg kan lese det.

Et eksempel på førstnevnte er gymlæreren min, som har trodd jeg har IQ som en tre-åring siden han ga meg en japansk forklaring på hva vi skulle gjøre den første gymtimen, og jeg ikke forsto. Sist uke skulle vi telle hvor mange fingerslag med volleyball en klassepartner klarte på ett minutt, og han fikk noen andre til å telle med meg, sånn i tilfelle jeg ikke klarte å telle på morsmålet mitt. Det endret seg heldigvis litt etter gymtimen på mandag, da vi hadde serve-test og jeg utrolig nok fikk ballen over nettet på begge forsøkene mine, til stor applaus fra jentene i klassen. Det var mest fordi det kom så overraskende på alle, tror jeg, for før det hadde jeg ikke fått til en eneste serve. Uansett ble gymlæreren veldig imponert, så jeg tror jeg skal få telle på egenhånd neste gang det trengs.

En annen som har misforstått litt er English written læreren min, som trodde "ja, jeg kan lese hiragana" betydde at hun kunne endre alle kanjiene til hiragana, gi meg samme prøve som resten av klassen, og at jeg da ville forstå spørsmålene. Det at jeg kan lese det vil ikke nødvendigvis si at jeg forstår hva jeg leser, men selv om jeg fortalte henne det etter første prøven har hun likevel fortsatt på samme måte. Mitt liv, altså.

 (Neida, det er veldig sjelden sånt skjer, og det går helt fint, er nesten litt morsomt, hihi.)