Unge japanere er det fineste jeg vet om, nesten.

Hei, jeg lever og har det fint med alle japanerne mine. Når får jeg tilogmed klemme noen av (egentlig alle) jentene i klassen, så det er for det meste det jeg gjør på skolen. Og å nyse. Oktober kom, temperaturen falt nesten ti grader, og så godt som alle ble forkjølet.

 

I løpet av helgen var jeg hos familien til lokalkontakten min, hvor jeg nesten lo meg ihjel, hadde kalligrafitime med naboens mor og drakk utallige kopper te, og på skolefestivalen til argentineren Leandro i samme AFS-chapter. Klasserommene hadde temaer, og det var boder over alt hvor gamle damer sto og solgte kaker og klær og egentlig alt mulig sært. Et kjent band fra Gunma kom og spilte der, noe som førte til at jeg møtte noen nye folk jeg hverken husker hva heter eller kommer til å finne igjen noen gang. Det er litt sånn det blir når jeg drar steder og har et lite AFS-skilt rundt halsen med navn og land, en fin ice breaker.

Hva som møtte oss da vi kom frem til skolefestivalen.

 Julepynt må jo selges på festivalen til en katolsk skole. Angrer litt på at ikke jeg kjøpte den pingvinveska. 

 Fnisete en og to, Niko og fnisete tre.

 Nesten alle bandene hadde vokalister som nærmest kvalte seg selv på de høye tonene. Ble overrasket
og veldig glad for at det var  mange skoleband. All indie-musikken i Japan må jo komme fra et sted.

 Litt av Sherlock Holmes-klasserommet til Leandro, med krimgåte og alt mulig. 

 Det er vanskelig å forklare hvor rart det er å høre noen snakke flytende svensk, og så japansk rett etterpå.

 Superposeren i midten skulle bli min nye bestevenn, men så glemte jeg å spørre om hun hadde facebook.

 Dagens hovedattraksjon med pop-rock og ivrige fans fra college, som våget seg tilbake til vgs. for å høre på. 

 Over halvparten av ungdommene her borte blir hipstere med en gang de slipper ut av skoleunifomen. 

Jeg kom over en utrolig herlig musikkduo som spilte på togstasjonen på veien hjem fra festivalen, og jeg var fristet til å vente en time ekstra på toget for å være igjen litt lenger etter de var ferdige. De solgte et mini-album, men jeg hadde ikke kontanter. Heldigvis er det alltid en eller annen venninne eller blodfan som går rundt og deler ut ark med mobilkode til nettsiden og litt informasjon om gruppa, så jeg skal klare å spore dem opp.

Krølltoppen hadde så fine ansiktsuttrykk, og stemmen til vokalisten bare. gbrdslvkjnlsfjclasxz. 

♥ ♥  ♥