fin velkomst

En av vertsbror Shun sine favorittsanger, fra bandet GreeeeN.

 Sukiyaki. 

 Oversetter teksten til bildene i en bok om Vestfold jeg tok med fra Norge,
mens jeg prøvde å komme på den riktige stavemåten for "jul" på fransk sammen med vertsmor.  

Japanere er litt for glade i superkaker, synes jeg, ingen orker å spise dem opp uansett. 

 Vertsmor sin storebror, altså onkel, Shun og kusine Yuuka som lager takoyaki.

Det sorte nederst til høyre er bønner, veldig, veldig store bønner.

Opptak fra gymnastikkonkurransen til Shun forrige helg, hvor han kom på 2. plass, så alle var veldig glade. 

Velkomstselskapet mitt var kombinert med litt sen bursdagsfeiring av Shun (13) og fetter Atsushi (6).

Var en liten sjokoladeplate med tekst på til meg også ♥

"危ない、危ない、危ないよ!" Ingen hadde stor tro på at tante ville klare å dele opp kakene,
eller flytte stykkene over til tallerkenene heller, for den slags skyld.

Varmebord og en sofaseng (som jeg sitter i nå) og en million kaffekopper og halspastiller. kos. 

 Shiroro og Nontan under varmebordet, de er veldig flinke til å legge seg så man sparker til dem.

Purikura med Ayuna,（あゆな）, en litt obligatorisk vennskapsting og veldig koselig å ha. 

Om tre og et halvt år reiser jeg (mest sannsynlig) tilbake til Japan som en del av universitetsutdannelsen. Om jeg får muligheten, enda tidligere. Litt over to måneder, og så må jeg reise hjem. Heldigvis klarer jeg å ikke tenke på det for mye, men det sniker seg på innimellom og jeg er ikke veldig glad de dagene. Japanlivet mitt er så fint.
Det å sitte i engelsktimene og le av Ayumi som ikke klarer å formulere en eneste riktig setning, å bli møtt av en superklem og et utrolig pent smil når Ayuna ser meg om morgenen, og å snakke litt for høyt og ivrig i samfunnsfagtimene med Maapi så læreren til slutt går lei av å kjefte på oss, det er for fint til å dra fra helt enda.

Og ja, vertsfamilien min ♥ ♥ ♥

och vi åkte långt bort. vi kanske tillochmed lämnade Sverige

Imorgen tidlig flytter jeg, og jeg gleder meg sånn at jeg bare geaiflvneadf. åh. 

Kommenterer ikke byttet av vertsfamilie, regner med at det at jeg gleder meg sånn til å dra til den nye sier sitt. Pakket ferdig i helgen, og så kom det en pakke fra Norge med sjokolade (og strømpebukser til mine lange bein) idag, akkurat i tide, så jeg har stappet det litt nedimellom alt det andre. Sjokoladen er til japanerne mine, altså.

 Lurer på hvordan jeg skal komme meg hjem, for selv om (nesten) alt går i kofferten, er det godt over 20kg.

 Åh. De fleste ungdommene sier bare "hm, Murakami? Har hørt det et sted, tror jeg". 

Nesten så jeg vil kjøpe bøkene på japansk og dele dem ut til alle som ikke vet. 

(og ja, mamma, de var så billige at det er verdt den ekstra kostnaden å sende dem hjem :3 ) 

 Det eldre naboekteparet, som jeg såvidt har pratet med, ga meg en liten avskjedsgave og var koselige. Sitter på med dem fra togstasjonen av og til fordi vi havner på samme tog på hjemveien noen ganger. 

 Så mye teip og ingen saks. Klarte det til slutt, heldigvis. 

 Gleder meg sånn til å gi dette til japanerne mine at jeg skulle ønske jeg satt på skolen omringet av dem nå.

Kjøpte forresten noen øredobber istad, og da jeg kom hjem så jeg at butikkmedarbeideren hadde lagt ved noen titalls plastikkender. Sånn, i tilfelle jeg mistet en så har jeg noen i reserve. (Hvor skal jeg legge dem? hjelp) 

Imorgen skal jeg øve på sykkelruta hjemmefra og til skolen, pakke ut alle tingene mine i et nytt rom, ligge på en madrass-sofa i stua, hjelpe til med å lage mat (for en gangs skyld) og kose meg. Beklager for formuleringen og alt det der, så trøtt og spent og glad og åh. bare rot. godnatt.

Japanerne mine

Det har faktisk skjedd litt ting i det siste, oi. Ikke at ikke det skjer noe hver dag, men det er litt mer som at jeg hadde en morsom samtale med noen venninner eller forsto hva læreren pratet om i timen (som kan være ganske vanskelig fordi de prater fagspråk). Fordi jeg har klart å legge igjen alle former for kamera hjemme de to siste helgene, har jeg overført et par bilder fra mobilen min.

Halloween med noen 3.klassinger jeg har time med. De sa vi skulle "spise litt snacks",
men pakket på meg en liten bærepose med godteri da jeg kom inn i klasserommet.
Må forresten avkrefte at japanere er stille og sjenerte, de fleste jeg kjenner til prater non-stop
og er ekstremt utadvendte. spesielt 3.klassingene. Skolen min er så fin <3

Dagens engelsktime med sportsklassen i 3. som gikk med til å ta masse bilder.
En av guttene hadde tatt med seg kamera og spurte den veldigveldig snille læreren
om ikke han kunne ta litt bilder som et minne til når alle drar på universitetet neste vår. 

Bildene kommer fra mobilen og jeg får ikke snudd dem. dritt.

Dette er "menneskets utvikling". Har fått inntrykk av at japanere er litt glade i
å posere på en million forskjellige måter, men kanskje det bare er sportsklassen.

Et lite fan-moment hvor alle jentene fra skolen sto og tok bildet av rugbylaget vårt
etter de vant fylkesfinalen (!!!). Ble overrasket over hvor gøy jeg synes det var å se på,
og alle fra sportsklassene som ikke spiller rugby heiet konstant mens spillet pågikk og
var så glade da vennene deres vant at jeg ble glad bare av å se på dem, haha. 

 Og så fikk noen fra laget og treneren være på Gunma-TV i tillegg. Alle bannerne og pokalene
(ja, det var mer enn en) og blomstene ble plassert på lærerværelset og var der i tre-fire dager og gjorde det nesten umulig å gå ordentlig noen steder. Det er litt større enn jeg skjønner, tror jeg. Bor like mange mennesker som i Oslo bare i én av byene i Gunma. 

Angående 3.klasse-timer og sportsklassen og litt sånt, så har jeg tatt et bilde av timeplanen min: 

 Fagene står øverst og navnet på læreren under. De gule rammene er fag jeg har med andre klasser enn den egentlige, 2-3. De andre er med 3.klasse, 3-6. 3-8 og 3-10. Sistnevnte er sportsklasse, bare gutter. Egentlig er de fleste fine timene med dem, fordi de er så avslappet og litt bråkete. Snakker så mye med dem i timene (stakkars lærere) at jeg blir veldig sliten om jeg er der ofte iløpet av en dag. Veldig koselige, alle sammen. 

Fagene er engelsk skriftlig, lesing og muntlig, verdenshistorie, japansk historie, gym, samfunnsfag, gammel og moderne japansk, computer class og to typer matte. Har noen selvstudietimer også, men om jeg vil kan jeg snike meg inn i timen til noen av 3.klassene jeg er hos og være der istedenfor. 

Litt fint å være utvekslingsstudent på skolen min. 

Nå kjører det en slags brannbil rundt i nabolaget, klokken ti på kvelden i et strøk fullt av småbarn, og spiller av en stemme som sier "vær så snill å..", resten hører jeg ikke. Kan ikke spørre noen om hvorfor den kjører rundt, for vertsmor og vertssøsknene mine sover, og vertsfar er på jobb. Sånn er det hver skoledag, og jeg har litt å fortelle angående det. Onsdag neste uke, 23. november som er en fridag, flytter jeg inn hos en ny familie. Jeg har ventet på dette en stund og gleder meg veldig. Hverdagen min nå er ikke spesielt fin, og det blir deilig å endelig få komme seg bort fra den og inn i en annen etter et par måneders venting.

Den nye vertsfamilien min, 板倉(Itakura), bor fem minutter unna min nåværende om man kjører, men det gjør ikke så mye. Mellom der er det en million hus uansett (ok, kanskje litt overdrevent), og jeg kan fortsatt sove på den samme bussen i 40min. til og fra skolen. Foreldrene er veterinærer og eier en dyreklinikk, som er hele førsteetasje i huset. De bor i etasjen over, som er akkurat passe stor for fire mennesker. Datteren deres er i USA til og med sommeren, og jeg skal derfor ta over hennes oppgave som storesøster til tolv år gamle Shun (samme som deg, Petter!). Selv om klinikken er åpen på søndager, fordi torsdag er fri, så er det nesten ingen der, og alle er i overetasjen helt til noen nedenunder ringer på dem. Besøkte dem for andre gang forrige søndag, gleder meg sånn til å flytte inn og få bo med dem i noen korte, men garantert fine, måneder.

軽井沢（ｋａｒｕｉｚａｗａ）

Karuizawa er en by langt oppe i fjellene i Nagano, og et populært reisemål for turister fra spesielt Tokyo.
Det går an å kjøre enten motorvei eller en vei langsmed fjellene for å komme seg dit og tar mellom en og en og en halv time fra Takasaki. Første gangen jeg dro dir reiste jeg med vertsfamilien via motorveien, så da familien til Natsumi tok veien langs fjellene, skjønte jeg ikke helt hvor vi var på vei før vi var fremme.
Vi stoppet mange steder og så på nedlagte jernbaner, innsjøer og berømte tur-strekninger, og jeg  håper jeg får muligheten til å dra dit når alle trærne har høstfarger.

De brukte visst en evighet på å bygge denne for noen hundre år siden, men jernbanen ble ikke
vedlikeholdt godt nok, så nå kan den ikke brukes. 

Shinkansen stopper rett ved et stort shoppingområde, og mange kjendiser har sommerhus i utkanten av byen.
Vi kjørte en liten runde og så på de såkalte villaene, plassert i en skog full av høye, tynne trær som sperret for alt sollys. Ikke det første stedet jeg ville valgt å tilbringe sommeren, for å si det sånn. Det at alt var mørkt og bakken tom for gress fikk husene til å se mindre imponerende ut. Virket mest klamt og innesperret, men så er det ikke langt til shoppingdistriktet bestående av utallige butikker med vestlige merker. Burberry, Louis Vuitton, Gucci, Tommy Hilfiger, Ralph Lauren, Armani og mye mer. Det er også et par lekebutikker, sportsbutikker og japanske klesbutikker, kjøkkenutstyr, klokkebutikker, og så klart noen butikker som selger eksklusivt syltetøy eller gavepakninger med kaker og kjeks.
I følge wikipedia er Karuizawa også den eneste byen i verden til nå som har hatt både vinter- og sommer-OL.


(tok ingen bilder av selve shoppingstedet med Natsumi, så her er noen fra da jeg var der med vertsfamilien)

 Historien bak denne karamellen er at en eller annen kjent skuespiller bestemte seg for å starte karamellproduksjon på en liten gård i Hokkaido. Da jeg spurte hvorfor den lå i Hokkaido, så var svaret "fordi han liker seg der, tror jeg". Uansett var den veldig god, den typen som smelter på tungen og ikke ødelegger tennene dine. 

 Dette er Gunmas berømte お弁当 (lunsjboks) som ble dagens middag. 

 Synes de små eggene er litt skumle, har enda ikke skjønt hvilken fugl de kommer fra. 

Smaker som hønseegg, kan hende det er det også. mini-egg. 

Natsumi sitt rom er fullt av møbler fra Ikea, og da jeg gikk inn første gangen lurte jeg på om jeg fortsatt var i Japan. Var veldig hjemmekoselig, med salongbord og bokhyller, og så klart en sofa med samme navn som byen hun bodde i;  Karlstad.

Bladde gjennom årboken til alle vgs-ene i Karlstad og ble veldig overrasket over hvor mange gjennomførte temabilder det var. "Skolen min har flest temabilder fordi den er best" - Natsumi ♥ hahaha

Kaker fra bakeriet hvor Natsumi jobbet før, og hvor hun bare fikk dele sjokoladen i biter fordi sjefen mente hun var alt for dårlig til å gjøre noe annet. Var ikke så ille som hun fikk det til å høres ut som, heldigvis.