fin velkomst

En av vertsbror Shun sine favorittsanger, fra bandet GreeeeN.

 Sukiyaki. 

 Oversetter teksten til bildene i en bok om Vestfold jeg tok med fra Norge,
mens jeg prøvde å komme på den riktige stavemåten for "jul" på fransk sammen med vertsmor.  

Japanere er litt for glade i superkaker, synes jeg, ingen orker å spise dem opp uansett. 

 Vertsmor sin storebror, altså onkel, Shun og kusine Yuuka som lager takoyaki.

Det sorte nederst til høyre er bønner, veldig, veldig store bønner.

Opptak fra gymnastikkonkurransen til Shun forrige helg, hvor han kom på 2. plass, så alle var veldig glade. 

Velkomstselskapet mitt var kombinert med litt sen bursdagsfeiring av Shun (13) og fetter Atsushi (6).

Var en liten sjokoladeplate med tekst på til meg også ♥

"危ない、危ない、危ないよ!" Ingen hadde stor tro på at tante ville klare å dele opp kakene,
eller flytte stykkene over til tallerkenene heller, for den slags skyld.

Varmebord og en sofaseng (som jeg sitter i nå) og en million kaffekopper og halspastiller. kos. 

 Shiroro og Nontan under varmebordet, de er veldig flinke til å legge seg så man sparker til dem.

Purikura med Ayuna,（あゆな）, en litt obligatorisk vennskapsting og veldig koselig å ha. 

Om tre og et halvt år reiser jeg (mest sannsynlig) tilbake til Japan som en del av universitetsutdannelsen. Om jeg får muligheten, enda tidligere. Litt over to måneder, og så må jeg reise hjem. Heldigvis klarer jeg å ikke tenke på det for mye, men det sniker seg på innimellom og jeg er ikke veldig glad de dagene. Japanlivet mitt er så fint.
Det å sitte i engelsktimene og le av Ayumi som ikke klarer å formulere en eneste riktig setning, å bli møtt av en superklem og et utrolig pent smil når Ayuna ser meg om morgenen, og å snakke litt for høyt og ivrig i samfunnsfagtimene med Maapi så læreren til slutt går lei av å kjefte på oss, det er for fint til å dra fra helt enda.

Og ja, vertsfamilien min ♥ ♥ ♥