"Her, Maria, spis dette. og dette. ikke glem denne."

.. jeg har startet med svømming og treningsstudio, med andre ord.  Kyudo klarer jeg på egenhånd nå, og i tillegg til at det er litt ensformig å gjenta de samme bevegelsene tre timer hver dag, så er det for kaldt til at det fristet lenger. Fikk noen venner mens jeg var der som jeg fortsatt er med, men kyudo som klubbaktivitet har jeg sluttet med.

Den nye vertsfamilien min er superfin, og de siste ukene har jeg for det meste latet meg hjemme:

 Gave fra tante, og imed at det var helt umulig å bestemme hva som hadde hvilken smak av de som lignet, og at det i tillegg var smaker som ikke sto i heftet, endte vertsmor og jeg opp med å bruke masse tid på å prøvesmake og diskutere hva som var hva. Noen av smakene fant vi aldri ut av. Den rosa smakte badesåpe. 

 Shiroro.

 "Maria, du må ta bilde av dette! Vis hvordan パパ (papa) spiser snacks fra avisa!!" - vertsmor.

 igjen: vertsmor ♥

 KUNST. Veldig nervepirrende mot slutten, og i hovedsak litt for lett til at jeg burde synes det var vanskelig.

 Som jeg sa, late dager. Shun henger seg på.

 .. og gjør litt lekser også. Vanligvis etter frokost.

 Nontan (i kanin-form, riktig nok)

 Ina, dette er til deg.

 Og dette. 

 Guttungen er superpopulær for tiden og er mye på barnetv og i dramaserier også. 

 Bildene er forresten TV-bilder fra "artist of the year - 2011"... 

 .. som Arashi vant. Selvfølgelig.

 supermiddag en.

 ikke så super lunsj. (neida, det var bare litt hamstring på tilbudsgodteri)

supermiddag to.

Og gjort litt annet også:

 Som å dra ut til det såkalte bondeland for å lage mocchi , som egentlig ikke har noen god oversettelse.

Enkel mocchi og mocchi med fyll. Det lages ved at man hamrer løs på en spesiell type kokt ris med noen tre-slegger til det blir en klissete deig. Veldigveldig godt fylt med anko (søte bønner).

 Vi ble også invitert med inn i huset av en veldig ivrig bestefar, og det første vi så var dette, hm, bål-bordet?

Enorm hage med sitteplasser og lekeplass og grønnsakshager til høyre, langt utenfor bildet også.

Sushi-tid ♥

 

 Porsjon nummer en av litt for mange. 

 De fleste bordene rundt oss så slik ut etter en liten stund.

Sushien tar av.

Til slutt bestemte vertsmor seg for å gi  tallerkenene sine til kusine Yuuka rett før servitøren kom. 

Vertsmor hadde også bursdag for noen dager siden, og fordi japanere ikke ser på det som noe veldig stort, tok ingen seg bryet å fortelle meg det før på kvelden den dagen, da vertsfar kom inn med kake. 

 Et mislykket forsøk på å varme opp en dag gammel mocchi over mini-ovnen vår.

 Supermiddag tre.

Superglad vertsmor.

Sånn ellers er det prøvedager, skolen er ferdig tolv, og alt er veldig fint. Jentene nekter å bruke strømpebukser og går rundt og klager over at de fryser på beina, mens guttene har ullundertøy under buksene. Hadde jeg kunnet velge ville jeg hatt uniformen til guttene, nå som jeg sykler i 15min. til skolen hver dag og temperaturen synker litt mer hver uke. 

Hej anonym! For å reise til Japan på utveksling trenger du ikke gå på noen spesiell skole. Det er derimot ikke garantert at skolen din vil godta at du tar året som godkjent, og må isåfall gå ett år ekstra på vgs. 2.klassing i Japan, og 2. klassing en gang til i Norge, for å si det sånn. Tar du det som et friår/ekstaår får du ikke noe stipend av Lånekassen. Pensum er veldig annerledes, og det varierer fra skole til skole hva de vil gå med på. 

Det er veldig få som går i kimono her hvor jeg bor, ikke så veldig langt fra Tokyo. Jeg vet ikke om noen spesifikke steder, men etter hva klassevennene mine fortalte meg etter klassetur til Kyoto, så er det mange unge mennesker som går i Kimono der, eller sommerversjonen Yukata. Her ser jeg bare noen få bestemødre som bruker det.