Hunden vår heter Ein, som i tallet en på tysk. Han løper ned lillebror, så han bor for det meste i en liten grind eller ute. Jeg kjøpte en tyggeleke, og selv om han har tisset på den et par ganger virker det som den falt i smak.
Den første kanji'en i navnet til lillesøs kan leses som en type mørkeblå, som er vertsforeldrene mine sin yndlingsfarge. Vertsfar har forresten bare én ferieuke i året. Tror ikke jeg vil jobbe i Japan.
Imorgen er det hanabi (fyrverkeri), og jeg fikk velge ut en yukata som familien kjøpte til meg. Vet ikke helt om jeg klarer å spise på restaurant iført yukata, for de har så lange ermer. Når dere får se bilder skjønner dere.
Halve rommet mitt er fult av leker, men jeg har verdens mykeste pute og en japanmobil fra softbank uten stavekontroll, så jeg overlever. Knaggen med sauen på er ikke en knagg, det er en lysbryter. Hele huset har dem, og jeg skulle gjerne byttet ut de hvite plastikkbrikkene hjemme med slike.
Etter en langlanglang samtale med lillesøs (som for det meste gikk ut på at hun ristet på hodet og sa "nei" mens vertsmor sa "jo, kom igjen") så fikk jeg en kladdebok til å øve tegnskriving i, og alt var fint etter et par minutter.
Søte japanere åh.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar